Kjære Farmor og alle de andre søte små i moss

Jeg hadde store planer om å slutte med bloggen min nå over nyåret. Grunnen er at jeg egentlig har blitt veldig lei. Men så har det seg sånn, at min kjære farmor virkelig ikke ønsket at jeg sku slutte.

"Det er så koselig å lese litt om hva som skjer i livet ditt Silje. Vi krangler her hjemme om hvem som kan sitte framover dataen å se."

Dette er jo så klart kjempe koselig å høre. Så min blogg ska holde seg oppe først og fremst te ære for min gode farmor, og de andre tre søte små søslenbarna mine i moss.

I dag har jeg vært i Porsgrunn for å være med på salget. Må si at det var "gøy". Jeg elsker jo virkelig å gå i butikker. Hehe neida. Men jeg vandra hvaffal lenge og vel med Kristine, og det var kjempe koselig! Ho er en vakker solstråle. Vi fikk kjøpt oss en kjole hver, lik, men i forskjellig farge. Så allikevel ikke helt lik! Og Kristine gikk helt amok inni alle butikkene vi var, så ho endte opp med fem poser ellerno. Jeg tusla der da stille og forsiktig med min ene, og blei litt lei av alle de tinga folk vil at vi ska kjøpe.

Nå kvelden nærmet seg blei det tid før koret's juleavsluttning. Der var det virkelig fint stelt i stand. Med den lekreste punsj, og de fineste bord! Stas. Var virkelig godt å se de flotte kragerømenneskene igjen.

Det siste men allikevel første innlegget på den "nye bloggen" vil jeg avslutte med en sang fra denne kvelden. Sunget av tre nydelige jenter.

Step one you say we need to talk
He walks you say sit down it's just a talk
He smiles politely back at you
You stare politely right on through
Some sort of window to your right
As he goes left and you stay right
Between the lines of fear and blame
You begin to wonder why you came

Where did I go wrong, I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life

Let him know that you know best
Cause after all you do know best
Try to slip past his defense
Without granting innocence
Lay down a list of what is wrong
The things you've told him all along
And pray to God he hears you
And pray to God he hears you

Where did I go wrong, I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life

As he begins to raise his voice
You lower yours and grant him one last choice
Drive until you lose the road
Or break with the ones you've followed
He will do one of two things
He will admit to everything
Or he'll say he's just not the same
And you'll begin to wonder why you came

Where did I go wrong, I lost a friend
Somewhere along in the bitterness
And I would have stayed up with you all night
Had I known how to save a life


når jeg er på hopping med Kristine klarer jeg alltid å finne noen fine briller :D

London.. Eller ikke..

Jeg hadde tenkt at dette blogginnlegget sku handle om alt fra nødpass te musikaler. Om hvordan en dag som starter med en dårlig forkost blir dårlig, og om hvordan en dag som starter med en god frokost blir bra! Om hvor lei jeg er av butikker og shopping. Om den konge fantastiske konserten vi var på, og om hvor god jeg har blitt i klumsing. At jeg fant opphavet te "badekarmannen(csiepisoden)" og hvor sykt mye mat jeg klarer å proppe i meg! Med andre ord, skrive om de dagene vi nå har tilbrakt i London!

Men alt forandra seg når jeg satte meg ned på Standsteed flyplass, bare noen timer før flyet sku gå hjem te Norge. Jeg fikk æren av å sette meg ned på en stol med all bagasjen rundt meg mens de andre løp rundt i de siste butikkene, før hjemreisen. Opp med minidiscen, full lyd og ett smil om munnen satt jeg der da. Hadde vel sikkert en stor plan om å se på alle menneskene rundt meg, imens sangene dunderet inn i hodet mitt.

Discen jeg hadde satt inn var ikke planlagt i det hele tatt, den første jeg fant i en veldig full og rotete veske. Noen ord i teksten fikk meg til å tenke, og derforandret alt seg om hva jeg sku skrive. Det gikk fra: "Men nok om meg, la oss snakke om deg. Men nok om deg, la oss snakke om livet" Hele sangen handler om det her med at meg og mitt først, er det i orden så kanskje deg, i tilfelle hvis jeg må; det ukjente og alle andre der ute.

Er ikke det veldig sant? Klarer vi å prate mye om livet? Klarer vi å prate om hvordan vi vikrleigv il ha det, fordi alle tenker påatvi må lykkes for å komme langt. Er det det samme som å være lykkelig? Er det ikke sant av vi prater mye om oss sjølv? Bruker ordet jeg i nesten hver bidige setning? Hvordan tror du det hadde blitt hvis vi hadde klart å kanskje tenkt litt lenger? Jeg tror nesten ikke mye, for selvom vi hadde tenkt det er det allikevel et stort steg te det å gjøre. Kanskje hvis vi hadde fått en flink person te å prate for andre, som kan være mer sjenerte. Hadde de sine tanker blitt bedre hørt, og kanskje en vakker dag hadde de tankene blitt snudd om te handlinger. Handlinger tror jeg gjelder, ikke bare tenking. Som hva kan vi gjøre for miljøet, hjelper ikke atvi tenkernå må jeg kanskje begynne å sortere spøla. Man må gjøre det for at det i det hele tatt ska fungere!!

Klokka er nesten to på natta, jeg er supertrøtt fra tur, og ord kom sikkert i feil rekkefølge men ja, men måtte ned på "papiret"! Ha en fin jul så lenge;)

Mitt juleønske

Do you remember me?
I sat upon your knee
I wrote to you with childhood fantasies
Well I'm all grown up now
Can you still help somehow?
I'm not a child but my heart still can dream
So here's my lifeful wish
My grown up Christmas list
Not for myself
But for a world in need

No more lives torn apart
That wars will never start
And time will heal our hearts
Every one would have a friend
That right will always win
And love would never end
This is my grown up Christmas list

As children we believe
That grant is sight to see
when something lovely
wrapped beneath a tree
Well heaven surely knows
That packages and bonds
can never heal a hurting human soul

No more lives torn apart
That wars will never start
And time will heal our hearts
Every one would have a friend
That right will always win
And love would never end
This is my grown up Christmas list

What is this illusion
called the innocence of
youth?
Maybe all in a blind
belief can we ever find the truth

No more lives torn apart
That wars will never start
And time will heal our hearts
Every one would have a friend
That right will always win
And love would never end
This is my grown up Christmas list

Hva ønsker du deg te jul?

Jeg vet ikke om du ofte har fått spørsmålet: hva ønsker du deg te jul?
Jeg tror det er et spørsmål du i grnn får endel ganger. Jeg føler nå i desember at mn får det gjerne en gang hver dag, hvis ikke oftere. Når jeg får spørsmålet bruker jeg alltid inn i hampen lang tid. Jeg ønsker meg ingentingen!

Jeg har det jeg trenger av ting og tang, ubrukelige ting og nyttige ting. Jeg har det som trengs te skole og det som trengs av klær for å komme igjennom en uke eller to.

Ofte så sier jeg det at jeg ønsker meg virkelig ingenting, så dere trenger ikke kjøpe noe te meg i år. Jeg får alltid samme svaret: Jeg må jo kjøpe noe!
Må kjøpe noe??! Hvem har sagt at du må kjøpe noe? En dustete tradisjon? Jeg er lei av å kjøpe jule gaver, for jeg føler jeg må, fordi alle andre gjør det. Og hvis man ikke bruker nok penger på en gave så vil folk tro at jeg ikke er gla i de lenger. Fordi jeg brukte femti penge på en gave istedenfor hundre penger som han/hun gjorde te meg. Det er frustrerende.

Jeg har blitt vokst opp/inn i en stoooor familie. Jeg har lært dette med å dele, se at andre kan trenge noen av de tingene jeg har. Gavene fra Kirkens Nødhjelp og KRFU synes jeg er geniale. Digger konseptet med at man kan kjøpe en gave te noen personer som virkelig trenger det! Når jeg sier at jeg ønsker meg myggnetting eller kyllinger ser de bare rart på meg. Visste du at ved å kjøpe myggnetting te meg: kan du hjelpe fem barn fra malariasmitte? eller ved å kjøpe kyllinger kan du gi en familie i Laos i Sørøst-Asia som har det tøft økonomisk, og det kan hjelpe de med å betale for blant annet skolegang og helsetjenester. Kyllinger er i tilegg en proteinrik matkilde, og overskuddet av både egg og kjøtt som selges på markedet sikrer familiens inntekter for fremtiden.

Med på tanken?

"Vi holdt på å kræsje jenter"

På lørdag bestemte min kjære far seg for at vi sku reise opp på det nye opplegget Skjærgårds arrangerer: 24 hours! Denne dagen befant det deg i Skien, og er ett opplegg for barn i alderen 9-13 år(Tror jeg:P). Og reiser rundt fra sted til sted, for å treffe barn rundt om i Norge. Virker som et veldig bra konsept, og dette kan bli stort. Men nå var det vel egentlig ikke 24 hours jeg sku skrive om jeg sku skrive om det som skjedde på vei hjem fra Skien.

Vi kjører på E18, og siden dette var min bursdag fik jeg lov te å bestemme kveldskosen. Det blei pizza, for ingen ville lage noe annet mat. Så jeg ringer og bestiller. Vi får beskjed om at om 40 minutt er den klar, det var perfekt timing! Jeg og Trine var kjempe trøtte på bilturen tebake og sovna rett etter min gode telefon samtale, hvor jeg bestilte en kyllingpizza og en skinkepizza "stas"!
Lykkelig uviten om hva som skjer ute på veien, er jeg langt inni drømmeland med mine vakre og søte tanker, og vet at pappa har full kontroll over rattet!

Jeg våkner opp når vi stopper opp ved siden av pissabakeren, hvor pappa begynner å fortelle.
"Ca ti minutter etter at dere hadde sovna jenter, så kom det en bil fra en sidevei i voldsom fart. Personen hadde tydeligvis ikke kontroll. Når bilen kom te enden av den veien han kjørte på, klarte han ikke å bremse. Så bilen stoppe halveis inn i vårt kjørefelt. For at vi sku unngå å treffe den bilen, måtte jeg hive meg inn i motgåendekjørefelt. Heldigvis kom det ingen bil der!"

Jeg skjønte tydelig at pappa var virkelig irritert, for her kunnet det ha skjedd ett trippelkræsj! Jeg satt egentlig bare å lo litt av det, for litt vittig at den dagen du har bursdag kan du ende opp på sjukehuset:P

La oss be om at folk kjører bedre i traffiken!!