fredag, juli 25, 2008

Tananger :)

Jeg befinner meg i Tananger: og for dere som ikke vet hvor det er, det er ikke så merkelig det! Men jeg er i Stavanger, nær Sola flyplass, for å være med Solveig, og i tillegg feire 18 års dagen henners i morra:) Stas!

Andrea, Joakim, Birgitta, Inger, Victoria, og Meg er hvaffal noen Borgen folk som har tatt veien til det ukjente. Men det er utrolig koselig da!
Solveig har en mor som prater i ett sett, og som gjør at det aldri blir kjedelig. Nå er Solveig på jobb og dermed er det godt å ha en som er like pratesjuk som meg i samme hus:)

Det er godt med feri hvaffal! Deilig å kunne slappe av, og nyte de siste dagene!
Pluss jeg har bada, helt vilt! Årets bad :)


Solveig i sitt rette element



Jeg og Solveig er rivaler! Neida, men vi er alltid klare for en kamp:)






Solveig vant, men jeg er allikevel fornøyd!

torsdag, juli 10, 2008

Krimbok

Oj. Nå er det lenge siden jeg har blogga :) Mye har skjedd da så later som det er unnskyldningen. Hehe

Mye av sommeren har gått og det har til nå hvert helt fantastiskt! I går bestilte vi billeter til Nederland, jeg gleder meg noe vilt! Utenom så står det en tur til Solveig på tur, og i tillegg er jeg klar for å jobbe på den nye Skjærgårdsfestivalen Skjærgårdsang (for de litt eldre, hehe:P)!

Men nå for tida koser jeg meg med en bok jeg fikk av mamma, skreve av Henning Mankell "Kineseren"

"Det er en iskald januar morgen og en tilfeldig besøkende blir urolig fordi det ikke ryker i fra skorsteinene. Han bryter seg inn i huset, men flykter hals over hode ved synet som møter ham. Atten mennesker ligger slaktet på gulvet, i snøen ligger en død mann som mangler ett ben. Kun tre mennesker i denne lille bygda har overlevd, til og med alle husdyrene er døde.

Sporene som politiet og dommer Birgitta Roslin (som i tillegg finner ut at hun er i slekt med ofrene) finner leder til en ny stormakt, som er i ferd med å innta sin rettmessige plass på den internasjonale arenaen."

>
Hvorfor er det en rød stripe på omslaget? mm..
Å du kan tro jeg gleder meg til å lese, jeg tenker litt sånn: " Jo flere som er døde i en bok jo flere!!". Litt tragiskt kanskje. Men jaja!