Sitter hjemme i stolen å leser bok, ser litt på tv og så har jeg og søstrene mine kvelder hvor vi ser på det vi så på når vi var små. For eks: Wuzlene. Å det var gøy!
Å høre lillebroren vår løpe rundt i huser å synge på sangene fra: postmann pat, brannmann Sam (Er helten hans!) og mummitrollet. Bringer barndomsminner tilbake.
Spice Girls filmen hvor vi danser blir sett på om og om igjen, og ikke minst jaller musikken vegg i mellom. Vi syns litt synd på mamma og pappa som måtte se og høre på oss hver dag i mange timer når vi var små. Men det var nå herlig!
Barndomstiden nevnte vi på at var fantastisk, vi løp rundt omkring, og visste ingenting om alle vanskelige valg som skulle komme, og sorger en måtte igjennom. Nei det her var glede!
Vi bestemte oss tidelig for at vi er gla for den barndomstiden vi hadde. Vi lærte å dele og gi. At vi kunne få men ikke kunne ta. Mamma sa alltid at slå dere nesten heller en gang for mye enn å ikke slå dere. For dere trenger å vite at dere har opplevd litt! Jeg for min del har kommet igjennom barndomstiden hvor jeg har brekt armen tre ganger.
Så til mamma og pappa fra oss små jenter som ønsker seg noen ganger tilbake til barndomstiden: Takk for at dere lot oss være lekende barn hele tida!
Ser noen meg nå?
Mister vi egentlig noen gang barnet i oss?
1 kommentar:
Å være voksen er en sinnstilstand. Selv velger jeg kun å gå i "voksenrollen" når situasjonen krever det. Ellers er jeg et barn for evig og alltid! Om man ikke er det, så blir man jo kjedelig! Hihi.
Legg inn en kommentar